Leserbrev: – La barn få jobbe med skolearbeid uten å bli forstyrret av tanken på hva som skjer på mobilen

LESERBREV: I sommer har mediebildet vært tapetsert av debatten rundt skjermbruk blant barn og unge, da i forhold til skjermtid, sosiale medier og hvordan skjermen ukritisk har overtatt bøkenes plass i mange skoler. Jeg er glad for at Grødem skole fremdeles har lærebøker og at ledelsen støtter opp om viktigheten rundt aldersgrenser ved sosiale medier.

Nå er det debatten rundt mobilbruk i skolen som er på alles lepper. KrF har i sommer lagt frem forslag om at alle grunnskoler skal være mobilfrie. Bakgrunnen for dette er en omfattende rapport fra FN som viser at det er en klar kobling mellom bruk av mobil på skolen, mobbing på nett og dårlige skoleprestasjoner. En trenger ikke være rakettforsker for å trekke denne slutningen, og det er fint at det endelig er skrevet svart på hvitt hva overdreven bruk av mobil gjør med oss alle.

Ved Grødem skole er det i dag lov å ha med mobil til skolen, så lenge den er avslått i sekken. En såkalt mobilfri skole. Fristelsen er stor til å ta den i bruk. Det sier også elever. Og det sier seg vel egentlig selv. Randaberg24 publiserte i helgen en artikkel om hvilke tanker ledelsen, ved rektor Per Jarle, har om denne saken. Han mener at mobilen skaper avhengighet, og at et forbud mot mobil ved skolen vil skape utfordringer.

I artikkelen står det

«– Bruker elevene mobilen i skjul og uten lov hos oss? Ja, selvsagt brytes regler hos oss også. Skoler som har mobilhotell melder om det samme. Elevene leverer inn mobiltelefon 2, en kalkulator, mobildeksel eller løser det på et annet vis. Det settes av tid til inn- og utlevering og kontroll. Poenget er ikke at regler og mobilhotell ikke virker, men at de blir utfordret. Forbud vil også bli utfordret. Hvorfor? Fordi det ikke gir mening, men også fordi det er en avhengighet i bruken».

Han mener at skolen og foresatte, sin jobb bør være å lære opp de unge til å vite når de kan og skal bruke mobilen.

Jeg mener at et forbud gir mening. Det er naivt å tro at fristelsen ikke blir for stor. Barn skal slippe denne fristelsen nettop av den grunn at mobilbruk skaper avhengighet.

En mobiltelefon er så mye mer enn en mobiltelefon. Hvor sårbar er ikke elevene når en kan bli filmet og tatt bilde av i tid og utide? Jeg mener at delvis bruk av mobil i skoletid, som rektor beskriver i artikkelen i Randaberg24, fører til at elevenes sikkerhet ikke blir ivaretatt. Opplæringsloven kapittel 9a blir ikke overholdt så lenge mobilen er tilgjengelig i skoletiden.

Rektor uttaler seg videre at det er utfordrende å praktisere en mobilfri skole. Totalforbud, mener han, er uaktuelt fordi foreldre ønsker å kommunisere med barna sine på skoleveien. Jeg har heller aldri hørt om en skole som har totalforbud mot mobiler. Men jeg har hørt om mange som har mobilhotell. Det er nå kartlagt at 1 av 3 norske grunnskoler har valgt å gjennomføre denne ordningen. Jeg er selv lærer, og jobber ved en skole som praktiserer dette. Vi har kun positive erfaringer. Elever, foreldre og lærere er fornøyde. Rutiner rundt dette må innføres. Det er ikke vanskelig. Grødem skole må gjerne ta kontakt for å høre hvilke rutiner som fungerer. Det stjeles ikke tid av undervisningen, heller motsatt. Og det er færre tilfeller av at reglene brytes, fordi reglene er tydeligere.

Selvfølgelig vil regler utfordre. Alle regler utfordrer. Barn utfordrer. Det er i menneskets natur. Å teste grenser. Være kritisk. Stille spørsmålstegn. Og det er riktig og viktig. Men det betyr ikke at vi ikke trenger grenser. Mobilbruken generelt  blant både voksne og barn er i dag blitt grenseløs. Vi som voksne må ta ansvar for oss selv, men et enda større ansvar vi har, er å beskytte våre barn mot det vi vet ikke er bra for dem.

Tenk deg at du opplevde noe utrolig flaut i 7.klasse.

Alle ler av deg. Det er grusomt. Du er knust.

Så går det noen uker… folk finner nye ting å le av.

Livet går videre. Du kan gå videre, men vil aldri glemme hvor vondt det var.

Tenk deg at du opplevde noe utrolig flaut i 7.klasse.

Alle ler av deg. Det er grusomt. Du er knust.

Noen filmet det og sendte det på SnapChat. Laget en meme av det. La det ut på TikTok. Alle på skolen så det. Folk tok screenshots og delte det videre.

Du klarte ikke å unnslippe.

Ingen glemte det.

Ikke du heller.

Folk fortsatte å dele det i flere måneder.

Forestill deg hvordan det hadde vært…

La barn få utvikle sin dømmekraft og empati uten muligheten til at de i sårbare situasjoner bli filmet eller tatt bilde av. Ihvertfall i skoletiden!

La barn få jobbe med skolearbeid uten å bli forstyrret av tanken på hva som skjer på mobilen, og fristet til å sjekke den. Ihvertfall i skoletiden!

En kan gjerne kaste ballen til oss foreldre og rette kritikk mot grenseløs mobilbruk av både voksne og barn. Men foreldre er like forskjellige som det er fisker i havet. Og vi kan ikke sette grenser for flere enn våre egne barn. Men skolen derimot, har en glimrende anledning til å sette grenser som er til det beste for kollektivet, og til det beste for den enkelte. Forebygging av mobbing. Bedring av konsentrasjon.

Jeg mener paragraf 9a i opplæringsloven ikke blir overholdt når barn får lov å ha mobilen i sekken når de er på skolen. Fristelsen blir for stor.

Barn må betale dyrt når voksne ikke tør å sette tydelige grenser.

Margrete Beksrud

-mamma ved Grødem skole