PLANTER: De siste årene har kantslått blitt mer og mer avansert. Samtidig som vi skal fremme sjeldne arter, må vi også hindre spredning av fremmede blomster. Nå er fylkesveiene kartlagt for å gi hver strekning den beste klippen.
— Vi prøver å finne den rette balansen med å klippe til rett tidspunkt, og ikke for mye eller for lite, for å bevare mangfoldet av blomster og planter. Vi må tåle at det gror litt i veikantene for å bevare sommerblomstene, sier fagkoordinator i Rogaland fylkeskommune Ove Bernt Hausken.
Mange veikanter blir klippet om natten for at trafikken ikke skal bli hindret. Kantklipp skjer først og fremst tidlig sommer. I år var planen å klippe fra 20. mai til 30. juni, men det tørre været og brannfare i juni, førte til pause i klippingen i 14 dager. Runde to er fra 1. august til 15. september.
Trafikksikkerhet viktigst
— Vi slår ikke så mye gress i den første slåtten, for å bevare det biologiske mangfoldet. Men det er viktig å sikre god sikt, spesielt mellom kjørevei og gang- og sykkelvei, sier Hausken.
Mot dyrket mark blir ikke veikanten klippet mer enn nødvendig, men mange steder er det ekstra viktig å holde gresset kort og sikten god. For eksempel i kryss der en lite trafikkert vei møter en større vei, og det er skråning. Gress vokser fort en halv meter, og hindrer sikt slik at bilister ikke ser de myke trafikantene.
— Da vi stoppet kantslåtten på grunn av brannfare i juni, klippet vi for hånd enkelte steder, som i Sandnesveien i krysset ved Soma gravlund. Det var ikke trygt å la noen områder stå uklippet, mens vi ventet på regnet, sier Anne Karin Gundersen som har ansvar for kantslått og veivedlikehold i Stavangerområdet.
Kartlegger planter etter verdi
På vegkart.no er alle veistrekninger med biologisk høyverdi registret, det samme gjelder for områder med svartelistede arter.
— Vi har vært opptatt av å kartlegge veiene i flere år nå, og lærer entreprenørene opp i å kjenne igjen arten de skal passe på eller få bort. Plantevernmidler bruker vi minst mulig av, men noen av de svartelistede artene gjør vi unntak for. Vi har spesielle rutiner for å følge med på hvordan uønskede arter sprer seg, for eksempel for Parkslirekne som er en av de verste innvandrende artene i verden, sier Gundersen.
Ulike klippemåter
Plenklipp er klipp under 10 cm, grasbakke er klipp på 9-25 cm (nederste blomsterlaget blir bevart) og kantklipp som er klipping med stort utstyr.