FUNN: Nylig ble det gjort et sjeldent historisk funn av «Skaftskrapere» på Vestre Goa, funnet ble gjort av Leif Hval i hans egen hage.

– Det var ved en ren tilfeldighet at jeg fant disse skraperne, ble ganske «shaky», stakk inn for å roe meg ned, tok meg en kopp kaffe og ringte far for å skryte litt. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle finne dette i steinrøysa jeg holdt på å undersøke med min metalldetektor, forteller Leif Hval.

– Arkeologisk museum mener den hørte til jakt og fiske slekta ved Vistehåla, og det er jo litt moro at hagen min har vært hellig. Det setter jo nabolaget mitt på kartet, avslutter Hval, som er stolt og synes det er kjempeartig å ha funnet et slikt gudeoffer.

Arkeolog Kristine Orestad Sørgaard kaller funnet sjeldent, spesielt med tanken på at det ble funnet i en bergsprekk, og for at «Skaftskraperne» er importert fra Danmark.

– Det var ikke bare en som ble funnet, men to. Flint var et ganske etterspurt råstoff fra den tiden vi har datert disse, og ganske kostbart. Samtidig var slike skrapere vanskelig å få tak i på den tiden, forteller arkeolog Kristine Orestad Sørgaard ved Arkeologisk museum i Stavanger.

Funnet gjort av Leif Hval. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

«Skaftskraperne» ble funnet like i nærheten av hverandre, noe som tyder på at stedet var hellig. Redskapet ble brukt til å skrape skinn og pels fri for fett og andre stoffer. Det var høy status og drive med skinn og pels på den tiden.

– Det var prestisje å drive med dette, og disse ble brukt i bronsealderen og mot slutten av steinaldertid. Mye tyder på at arbeid med pels og skinn har vært viktig på Randaberg, siden dette var viktige byttevarer når man skulle skaffe seg flint, og etter hvert bronse, som måtte importeres fra kontinentet.

Totalt er det funnet syv slike skrapere på Randaberg, og på samme gård, gården til Hval ble det i 1907 funnet to andre skrapere. De som Hval fant er datert tilbake til eldre bronsealder rundt 1700 f.kr.

– De er nok lagt ned med vilje, som en offergave, for å hylle et tvillinggudepar som ble dyrket over store deler av det Indo-Europeiske området på denne tiden. Samtidig er det en tankevekker at naturen den gang var mye mer hellig enn hva den er i dag. Randaberg hadde et mytisk landskap, vi har funnet spektakulære ting derifra tidligere, men det er alltid hyggelig at privatfolk gjør slike historiske funn, avslutter arkeolog Orestad Sørgaard.