LESERBREV: - Skolene fratas både penger og ansatte fra 2023, og skolebygg rives så snart som mulig. Dette er skolens virkelighet som er planlagt og vedtatt på kommunestyrets julemøte. Med stort flertall (26-1) kuttet styret 6 millioner, mens Venstres Ingve Lerang var alene om å tilføre skolene 8 millioner. Skolen har for høye kostratall, driftsutgifter per elev, mente kommunestyret: Skolen er for kostbar og må derfor klare seg med mindre ressurser. Randaberg skal for all del ikke bruke flere ressurser på skolen enn naboen. Om det kan man mene hva man vil, men politikernes oppfatning bør vi ta på alvor og lytte til. Høyres Renate Kolnes mente vi har en flott skole som tåler kuttene når ansatte må kunne jobbe smartere – et mantra som partiene bruker i sine programmer når det «satses» på skolen. Her blir det en retorisk bløff, spør du meg. Partiene bløffer derimot ikke når de satser høylydt på ny krøllgrasbane og ny skatepark – en samlet investering på 9,5 millioner (2023-2024) – finansiert av tippemidler, gaver, dugnad og sponsorer. Ikke en kommunal krone.

Venstre tok derimot skolen på alvor og viste til skolerapportene og ungdomsundersøkelsene som de siste årene markerer en vedvarende og nedadgående tendens på motivasjon, trivsel, mestring, mobbing, miljø, vennskap, fellesskap og ensomhet. Det er denne negative trenden kommunestyrets flertall møter med kutt og færre voksne i skolen. Kjære skole, klar dere med mindre! Det blir tilsvarende kutt også de kommende år.

De negative kommunale budsjettene følges opp på nyåret med ny skolestruktur og endring av bygningsmassen. Det skal spares når skolen skal få seg en skikkelig overhaling: Først skal kommunen med administrasjon og politikere ha en befaring på skolene i januar 2023. Så skal høringen avsluttes. Den nye kommunedirektøren har tidligere lagt fram sitt forslag, modell 5, som klargjør for iverksettelse snarest mulig: Skolen i Torvmyrveien 7 rives (sparer 7,2 millioner på strøm, administrasjon, vedlikehold og renhold), Harestad skolekrets oppheves og blir restrukturert med Harestad skole Torvmyrveien 22 som blir felles ungdomsskole (samsvarer med Høyre og Frps program) og barnetrinnet flyttes vekk, Goa og Grødem blir rene barneskoler for trinn 1-7, ATO-avdelingen flyttes til Goa og lærerne omdirigeres dit de måtte høre hjemme. Politikernes økonomiske spill er enkelt når de yngste brikkene er seks år og utdanningsforbundet ikke sier noe (foreløpig) på vegne av lærerne. Politikerne har således god kontroll på skolen.

Kommunal sparing? Langt fra sikkert. Dette skal skjules før vedtaket om skolestrukturen. Kommunen vil ikke ha noen debatt om hvorvidt en oppstart på et nytt barnetrinn i Harestad skolekrets ville bli mer bærekraftig enn omstrukturering, ombygging og vedlikehold av det nåværende. Kommunedirektøren vil ikke beregne kostnaden, selv om kommunestyret har pålagt dette. Vedtaket med krav om kost-nytte ble omgjort på denne måten: «kommunedirektøren har avklart politisk» at økonomiens kost-nytte skal utredes etter høringen. Fikst, når noen har snakket sammen. Unndragelse, spør du meg. Hvis kommunen mener at økonomi hele tiden er viktig, er økonomiske konsekvenser ved omfattende inngrep nettopp noe som må synliggjøres i første runde.

Når vi leser kommunens høringsutkastet om framtidig skolestruktur, ser vi for oss et aldri så lite kaos hva transport, elevtetthet, klasserom og trengsel angår. Hvor hører elevene hjemme? Fastlegges grensene fysisk og over tid? En av de svarte trådene i kommunens utsendelse er at respekten for nærskolen er en saga blott, jamfør elevrettigheten i opplæringslovens paragraf 8. Respekten for lærertetthet likeså, jamfør Stortingets vedtak om normtall høsten 2017. Dette blir knapt omtalt i saksforleggene, selv om et elevtall på 28 er nevnt og store klasser vil bli en utfordring. Derfor er det grunn til å minne om elverettighetene knyttet til normene som er fastsatt til 15 elever (trinn 1-4) og 20 elever (trinn 5-10). Vi vil mene det ville være fint hvis kommunen unngår å få ny negativ tilbakemelding fra Statsforvalteren. Når stat og samfunn har gitt elevene rettigheter, er ikke dette noe kommunen forhandler seg ut av. Det er ikke greit at en lokal delegasjon sniker seg inn til Statsforvalteren og maser og maser, slik det forberedes.

På vegne av foreldregruppen i Harestad skolekrets: Sissel Dahl, Ørjan Cornelius, Arnstein Wee, Thor Geir Harestad, Leidulf Øvrebø, Monica Einarson og Marita Rønning Ørn.