EKSPROPRIASJON: I et 16 sider langt dokument foreligger nå også domspapirene etter ekspropriasjonssaken som Randaberg24 meldte om for to dager siden.
Grunneierne får ikke utbetalt noe for rundt 18. dekar, men i dommen står det at Randaberg kommune v/ordføreren erstatter innen to uker fra skjønnets forkynnelse de saksøktes sakskostnader med samlet 261.000 kroner.
– Retten har vurdert saken og sett på mange ting i forbindelse med saken. Temaet for retten ble i det følgende å fastsette hvilket vederlag – om noe – kommunen skal betale for eiendommene som erverves gjennom ekspropriasjonsvedtaket. heter det.
Etter resultatløse forhandlinger med eierne av de to teigene og Torvmyrveien 26 AS, som eide teigen nærmest Randaberg Arena, vedtok kommunestyret 17. juni 2021 å ekspropriere eiendommene til fordel for Randaberg Idrettslag. Senere ble det enighet med Torvmyrveien 26.
I retten kom det fram at RIL Fotball for dette arealet hadde betalt 428 kroner per kvadratmeter, til Torvmyrveien 26 AS.
Hadde samme beløp blitt satt her, ville beløpet vært over 7. millioner kroner for to teiger på til sammen rundt 18–19 dekar.
– Under enhver omstendighet gjøres det gjeldende at grunneierne må få erstattet den merverdi som er tilført teigene som byggemodning gjennom masseutskiftingen. Det blir for enkelt å si som kommunen at steinen gjennom deponeringen er blitt del av den faste eiendommen og skal verdsettes som del av denne, sa blant annet advokat Sekse under saken hvor han representerte grunneierne.
I dommen går det blant annet fram at «Ved fastsettelsen av omsetningsverdien, følger det av annet ledd i bestemmelsen at det skal legges vekt på «den påreknelege utnytting som det røyneleg er grunnlag for etter tilhøva på staden». Der eiendommen ligger i område med offentligrettslige planer, vil det det i handel og vandel gjennomgående bli vektlagt hvilken bruksutøvelse for eiendommen offentlige myndigheter gjennom plan har åpnet opp for».
Videre heter det:
«Gjennomgående vil betalingsvilligheten til vanlige kjøpere ved frivillig salg nettopp reflektere hva en kjøper kan utnytte eiendommen til. Det skal meget til for å legge til grunn en annen utnyttelse av eiendommen enn den som følger lovlig etablert faktisk bruk eller slik endret bruk som gjeldende plan åpner opp for».
Det vises også til at dette området er lagt ut til idrettsanlegg, tilbake til reguleringsplanen for 2017.
«Samtidig følger det av reguleringsbestemmelsene at det som ledd i dette tillates oppført inntil 2000 daa næringsarealer i tribuneanlegget, hvor virksomhetene skal være naturlig supplement til en idrettspark, så som treningssenter, helserelaterte tjenester o.l. Det er angitt at det ikke tillates handel, men servering i mindre omfang».
Retten mener også at det bare er næringsarealene i ny stadion som kan være inntektsgivende for klubben.
«Disse kan i henhold til reguleringsplanen bare komme til utbygging som en integrert del av utbyggingen av hele idrettsanlegget. Summen av mulige leieinntekter fra næringsarealene, og det som med rimelighet kan oppnås ved utleie av banekapasitet til Randaberg Idrettslag, som eneste aktuelle regulære bruker av anlegget, vil etter rettens vurdering ikke være i nærheten av å dekke inn kostnadene med utbygging og drift av anlegget».
Retten har ved denne vurderingen ikke medtatt eventuelle kostnader til grunnerverv, eller til kostnader som ligger i rekkefølgekrav relatert til infrastrukturtiltak som etter reguleringsbestemmelsen hviler på næringsdelen av anlegget.
«Når slike kostnader medtas underbygger de ytterligere rettens konklusjoner i det foregående. Retten kan etter dette ikke se at en vanlig kjøper ville finne det markedsmessig interessant å legge penger i grunnerverv med sikte på å realisere utbygging av Nye Randaberg stadion», heter det videre.
Så har Retten har merket seg at grunneiernes prosessfullmektig, under henvisning til det utfordrende kostnadsbildet ved utbygging av stadionanlegget, selv med inntekter fra salg av det gamle stadionanlegget, har anført at det er påregnelig at idrettslaget forblir hvor det er, og at kommunen endrer reguleringsformålet for eiendommene i dette del-feltet til alminnelig næringsformål og at verdsettelsen av eiendommene ved anvendelse av vederlagsloven § 5 skal bygge på dette.
«Dersom det ikke er økonomi i idrettslaget til å bygge ut området som en ny stadion med de fasiliteter det krever, finner retten at det er mer sannsynlig at området i overskuelig fremtid vil bli liggende brakk i påvente av gjennomføring av reguleringsformålet, eventuelt med en begrenset utbygging av kunstgressbaner innenfor planformålet for å ivareta barn og unge i breddeidretten».
Retten er etter dette kommet til at de to eiendommene som følge av reguleringsformålet ikke kan sees å ha markedsmessig appell, og at det uansett ikke kan sees å finnes et ordinært marked for salg av eiendommene til det formål reguleringsplanen bygger på.
Det er ankemuligheter for grunneierne i saken, men det er ikke kjent om det vil bli anket videre.