POLITIKK: I dag kom nyheten om at regjeringen setter av til sammen 15 milliarder i budsjettene for 2023 og 2024 til grønn omstilling. Det dreier seg om nye midler i statsbudsjettet for 2024 og nysaldering for 2023.
— Vi øker nå innsatsen med 15 milliarder kroner for å avlaste risiko og bidra til utvikling av banebrytende teknologi som Norge og verden trenger. Dette er aktiv næringspolitikk i praksis. Nå kan de beste prosjektene innen grønne verdikjeder konkurrere om midler som vil utløse mange ganger så mye privat kapital. Hele landet inviteres med, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Pengene gis som en kombinasjon av egenkapital, garantier, lån og tilskudd. Pakken er del av regjeringens grønne industriløft.
Nyheten synes MDG-politiker Alexander Rügert-Raustein i utgangspunktet er positiv.
— Alle monner drar og 15 milliarder har selvsagt noe å si for klimaomstillingen, sier Alexander Rügert-Raustein.
Men han stiller spørsmål om hvilken reel nytte det har når Equinor i samme øyeblikk investerer 41 milliarder i Rosebankfeltet og fortsetter å pumpe opp olje og gass.
— Den er triste sannheter at det hadde vært mer nyttig at Equinor la Rosebank være.
Det Rügert-Raustein mener først og fremst trengs er «laværekraft».
— De gode tiltak er dessverre til lite gang all den tid vi fortsetter å ødelegge ved å følge inngrodde mønstre, sier Rügert-Raustein, og poengterer.
— Det het det grønne skiftet nettopp fordi vi er nødt til å skifte adferd og det første steget er å la være det som er galt. Det koster faktisk ingenting, og det nytter lite med å fortsette i samme gamle tralten bare litt grønnere.
Regjeringen foreslår blant annet å øke rammen for Eksfins mest brukte garantiordning med 10 milliarder og øke rammen for lavrisikolån fra Innovasjon Norge med 1 milliard.
— Regjeringa ville gjort det grønne skiftet en større tjeneste om de ga Equnior marsjordre om å investere utelukkende i grønn teknologi og fornybare energikilder.
— Styrking av både Eksfin og Innovasjon Norge er opplagt relevant for regionalt næringsliv som er eksport. Slike instrumenter skaper gjerne den tryggheten som trengs for å utløyse private investeringsmidler og er slik sett positivt så lenge det er knyttet krav til disse til å være øremerket grønn teknologi og kunnskapsutvikling, sier Rügert-Raustein og avslutter.
— Hvis noen mener det er urealistisk så bør de se hva Ørsted tidligere DONG (Dansk olje og naturgass) har klart.