LESERBREV: 8. mars er den internasjonale kvinnedagen. En dag som siden 1909 blir markert for å sette lys på rettigheter jenter og kvinner har krav på.
Som kvinner opplever vi gang på gang problemstillinger knyttet til våre rettigheter. Det kan være selvbestemmelse over eget liv og egen kropp. Kvinners møte med rettsvesen etter de har blitt utsatt for vold og seksuelle overgrep. Rettigheter i ekteskapet, likelønn, og muligheten til å inneha offentlige stillinger. Listen er langt i fra uttømmende.
I år vil jeg sette søkelys på kvinnehelse. Nylig ble rapporten som regjeringen har bestilt om kvinnehelse lagt frem. Målet er å få en oversikt over kvinners helse i Norge og hvordan kjønnsforskjeller påvirker arbeidet med folkehelse, forskning og utdanning.
Vi må anerkjenne at kvinner og menn har ulik biologi og dermed rammes de og ulikt av sykdom. Det betyr at vi må ta hensyn til kjønn for å sikre likeverdige helsetjenester til menn og kvinner.
Rapporten: «Den store forskjellen», beskriver tydelig hvordan kvinner opplever at deres helseplager blir bagatellisert og at deres stemmer ikke blir lyttet til. Ellers viser rapporten til mange av de samme funnene og anbefalingene som kom i forrige rapport om kvinnehelse i 1999.
Vi har i lengre tid lest i mediene kvinners historier om underlivssmerter, endometriose, traumatiske fødsler, ubehandlede fødselsskader og hvilke konsekvenser dette får for kvinners liv. Vi har lest om hvor vanskelig det er med riktig oppfølging til riktig tid når det gjelder spiseforstyrrelser og andre psykisk helse relaterte utfordringer. Kunnskapsnivået i helsevesenet er for lavt og ressursene alt for knappe.
Rapporten peker på 4 hovedutfordringer når det gjelder kvinnehelse:
Kvinners helse har lav status- mangelfull samordning gir dårligere helsetjenester- utformingen av helsepolitikk er ikke basert på kjønnsperspektiv- kvinner opplever at deres helseplager blir bagatellisert.
Rapporten tydeliggjør potensialet som ligger i å prioritere arbeidet med å sette helsevesenet vårt i bedre stand til å forebygge, avdekke og behandle ulike livsfasers utfordringer.
Utvalget foreslår at det settes av 1 milliard kroner til å løfte arbeidet med kvinners helse. Helsetjenestenes finansieringsmodell for kvinnehelse må styrkes ved å lage økonomiske insentiver for prioritering.
Jeg er mest av alt skuffet over at denne rapporten viser til de samme utfordringene og at den foreslår mange av de samme tiltakene som i NOU´en fra 1999. Skal vi kvinner forstå det slik at det offentlige utreder helsen vår hvert 20. år for så å legge rapporten i en skuff? Handler ikke dette om grunnleggende pasientsikkerhet når det kommer til helse og omsorgstjenester?
Det er et helt klart behov for statusløft for kvinnehelse- og en anerkjennelse av at det er forskjell på kvinner og menn når det gjelder helseutfordringene vi har.
NOU-en blir sendt ut på høring på selveste kvinnedagen. Jeg har store forventninger til utredningen og ikke minst hvordan funnene i rapporten vil bli prioritert inn i arbeidet med kvinnehelsestrategi.
Kilder:
NOU 1999: 13 Kvinners helse i Norge
NOU 2023: 5 Den store forskjellen- om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse