AKTUELT: Kolbjørn Anda er melkebonde, og driver med kyr på Austmarka i Randaberg. Han har visst om kravet om omlegging til løsdrift i flere år, men har enda ikke foretatt seg de store investeringene. Anda venter nemlig på at yngre krefter, hans sønn og svigerdatter tar over gårdsdriften. Neste år er hans tid som melkebonde over, og da skal de yngre sette sitt preg på gården de overtar.
— Tiden går så altfor fort, at vi har fått et årstall å forholde oss til, betyr at vi må begynne å tenke på kravet nå. Neste år skal jeg gi fra meg gården, den jeg overtok fra mine foreldre i 1980. Det er derfor feil å investerer i et nytt bygg som min sønn og hans kone ikke ønsker å bruke, sier Kolbjørn Anda.
I Rogaland er det 1029 melkebruk, av disse er det 465 som har båsfjøs, og Anda har et slikt fjøs som han bygget våren 1980. Han har også et grisehus fra 1996 som kan bygges om til kravet inntrer om 10 år. Så Kolbjørn Anda tror ikke de største investeringene ligger i hans gård. Verst tror han det blir for dem som må bygge helt nytt. Det er snakk om en investering på mellom 200.000 og 400.000 kroner per båsplass.
— Jeg er nå 65 år, og er takknemlig for at de yngre vil ta over driften. Om de ikke hadde tatt over, hadde jeg nok drevet gården i noen år til, for så å selge eller forpakte den videre. Det er derfor veldig kjekt at min sønn og svigerdatter tar over, og at den blir i familien.
En fersk spørreundersøkelse viser at 32 prosent av melkebøndene ikke ser for seg å drive gården om 15 år. Denne undersøkelsen har 40 prosent av bøndene i Rogaland svart på. 81 prosent av disse mener at lønnsomheten på gården har mye å si når de skal bestemme seg for om og hvordan de vil drive. Dette ble fulgt av tilgang på investeringsmidler, som 63 prosent ser på som viktig.
— Jeg er stygt redd for at de få melkebøndene som finnes i Randaberg blir færre innen 2034. Jeg husker jo for noen år siden at kravet ble utsatt med 10 år, om det skjer igjen er usikkert, men jeg tror de små og mellomstore brukene vil slite i årene framover, sier Anda og avslutter.
— Det er jo både positivt og negativt å bygge om til løsdrift, men det som er sikkert er at det er bra for kyrne, avslutter Anda som lar kyrne gå aktivt å beite hver sommer og som flere ganger i uken gjennom vinteren lufter kyrne sine. Han vil det beste for dyrene sine.
Tall fra melk.no viser at nordmenn i 2021 drakk i snitt 79,81 liter melk i året, denne trenden har gått betraktelig ned. For i 2011 drakk hver nordmann i snitt 93,55 liter. I tillegg viser statistikk at 29 melkebønder i Rogaland i fjor fikk Innovasjonsstøtte til å legge om til lausdrift.