ROGFAST: Det dreier seg om utfylling i sjø i forbindelse med byggingen av Rogfast, det som blir verdens lengste undersjøiske tunnel. Statens vegvesen har søkt om endring av tillatelse til utfylling i sjøen - og har fått det fra Statsforvalteren.

– Det gis tillatelse til utfylling i sjø innenfor sjeté i gyteperioden. Søknaden om oppgraving/oppmudring av ferdige utfylte masse fra innenfor sjeté, avslås, heter det i et brev fra Statsforvalteren.

Vilkår følger

Det er nemlig et par vilkår som følger godkjennelsen.

Utfylling i sjø i denne perioden kan finne sted så lenge det skjer innenfor en sjeté bestående av sprengstein, og Statens vegvesen kan dokumentere etter første sesong at det ikke oppstår skadelig undervannslyd utenfor sjetéen. Turbiditetsovervåking jf. vilkår 7.1.3 skal benyttes for å dokumentere at utfyllingen innenfor sjetéen ikke fører til partikkelspredning.

Nytt vilkår 7.1.4 lyder: Det skal utarbeides en miljøovervåkingsplan for å overvåke konsentrasjoner av tungmetaller i sjøvann i nærhet av utfyllingsområde. Utfyllingen skal overvåkes under utfylling og minst 2 år etter at utfyllingsarbeid er ferdigstilt.

Bakgrunn for søknaden er ønsket om å fylle ut i sjlen i det som også er gyteperioden for torsk. For å hindre spredning av partikler samt støy, har vegvesenet etablert en sprengsteinsjeté like nedenfor riggen som huser kontorer.

– Tillatelsen stiller blant annet krav til at utfylling i sjø ikke kan finne sted i gyteperioden for torsk. Det er lagt særlig vekt på at utfyllingsarbeidene ved Mekjarvik skal gjennomføres flere år på rad.

Flere bilder - bla til høyre

Videre heter det i brevet at Statens vegvesen søker om endring av tillatelsens vilkår 6.6 om forbud mot utfylling i februar og mars. Arbeidsperioden er fastsatt for å hindre negative effekter for torsk i gytesesongen, da særlig påvirkning fra partikler og undervannstøy.

– En sjete løsning er blitt relativt vanlig, særlig der et ønske å begrense partikkelspredning, men ikke har anledning til å benytte andre typer partikkelbarriere som siltgardin. Statens vegvesen har allerede turbiditetsovervåking som vil kunne dokumentere at sjetéen fungerer etter sin hensikt når det gjelder partikkelspredning.

Sjetéen som Statens vegvesen har anlagt på Mekjarvik er flere meter bred, og vil etter all sannsynlighet fungere som demping for undervannstøy som kan være forstyrrende i gyteperioden.

– En tilleggsfordel med å fylle bak sjetéen er at plastavfall fra sprenging, som har i ettertid vist seg å flyte opp under oppbrytning, vil bli fanget av sjetéen, noe som vil også lette arbeidet med å kartlegge omfanget og redusere utslipp av plast fra utfyllingsmassen til det marine miljø. Statsforvalteren vurderer at utfylling bak sjeté sannsynligvis vil hindre skade eller ulempe for det marine miljø. Det er i tillatelsen stilt krav til overvåking av turbiditet, som etter vår vurdering vil sikre at utilsiktet partikkelspredning fra sjetéområdet blir fanget opp og håndtert.

Like nedemfor her skjer det for tiden, det bygges det som heter sjeté. Foto: Per Thime
Anleggsområde i Mekjarvik onsdag formiddag. Foto: Per Thime

Statsforvalteren har vurdert konsekvensene av å stanse utfylling i sjø med fyllitt, og alternative løsninger for denne masse (totalt 3 500 000 m2). Rogaland har per dags dato, ingen alternative løsninger for deponering av fyllitt, enn fylling i sjø.

– Alternativer som mellomlagring på land, vil medføre svært store inngrep i landskapet og påfølgende risiko for syredannelse og avrenning av tungmetaller til vassdrag. Vi ser heller ikke det som hensiktsmessig å pålegge at disse massene leveres til et godkjent avfallsmottak andre steder, noe som vil medføre betydelig transport og resulterende klimagassutslipp. Massene blir på Mekjarvik fylt i sjø i løpet av kort tid etter at de er tatt ut av tunnelen, noe som reduserer eksponering for luft og avrenning som følge av nedbør. I sjøen kan de samme forvitringsprosesser skje, men der er redusert oksygen tilgang som kan, etter vår kunnskap, medføre en saktere prosess.

Statens vegvesen har også søkt om tillatelse til å mudre opp ferdige utfylte masser fra innenfor sjetéen, slik at disse etterpå fylles i sjø i tiltaksområdet utenfor. En slik mudring vil da gjøre at Statens vegvesen kan gjenbruke etablert sjeté flere gytesesonger på rad.

– Statsforvalteren har vurdert at dette ikke kan tillates, med bakgrunn i spredning av plastavfall fra sprengning. Det er påvist at koblingsboksene blir knust inn i steinmassene. Det er ikke kjent hvorvidt disse blir knust under sprenging, transport eller utfylling av masse, men det anses som sannsynlig at dette skjer under transport, mellomlagring og utfylling av massene. Statens vegvesen har dokumentert at ca. 3,4 prosent av koblingsblokker ble funnet to dager etterpå (11 av 320 deler)2. Resterende koblingsblokker er etter all sannsynlighet liggende innenfor massene, i varierende grad av helhet.

Statsforvalteren er derfor bekymret for at oppgraving av massene og ny utfylling vil medføre at ny plast slippes ut til det marine miljø.

Så da er altså konklusjonen gitt.

– Vurdering av tiltaket etter vannforskriften og naturmangfoldloven tilsier at det ved utfylling bak sjetéen medfører liten risiko for forringelse. Utslipp av tungmetaller som følge av kjemisk forvitring av fyllitten innebærer risiko for forringelse av vannmiljøet. Vi har derfor stilt krav om overvåking, og det må iverksettes tiltak dersom prøvetaking viser at et slikt utslipp forekomme.