LESERINNLEGG: Jeg takker deg, Hans Morten Hansen, for en fantastisk kveld!
Jeg humrer og ler ennå av turen din ned i den «nedre hagen», og kommer til å gjøre det en stund.
Jeg skriver for jeg må beklage alle forstyrrelsene i nesten hele den vel en times lange forestillingen. Mange klarte dessverre ikke å sitte i ro så lenge. Et kvarter holdt for noen!
Jeg aner ikke hvor mye komikere tåler før de blir irriterte. Jeg har aldri spurt, men jeg har hørt i hvert fall en, få sagt hva han mente fra scenen. Du gjorde det med en festlig vri, men det hadde ingen virkning.
Etter et kvarter, begynte vandringen. Det ble snubling i føtter og knær, opp og ned i setene, målbevisst marsj foran scenen for å rekke fram til baren for påfyll, og så var det returen da med fulle glass og flasker
Jeg forstår at noen kan ha vansker med å sitte stille i vel en time, og at det kan føre til impulshandling, men at det var så mange samlet på en plass, var jeg ikke forberedt på. Ubehagelig? Hvordan mon tro det kjennes å bli forstyrret/oversett når du står og skal by på deg selv som underholder? Kanskje det finnes andre arenaer hvor en blir mer satt pris på?
Hva med de gjestene som hadde gledet seg til vel en time med god underholdning? Kanskje de også reserveres seg
Det går an å bestemme seg for å lytte i en time og så gå videre etterpå.
La oss håpe på mer omtanke/høflighet neste gang!
Med hilsen Anna K Klæbo Jakobsen