HELSE: Mye av næringslivet i Randaberg har alt blitt demensvennlig, noe som er tydelig markert med et klistremerke på vinduer og dører diverse steder. I formiddag var det kommunedirektør Anne Berit Berge Ims og ordfører Jarle Bø sin tur til å bli kurset av Elisabeth Moe.

— Dette blir bra, en ny ting å sette på CV-en, sa en entusiastisk Jarle Bø like før kurset startet.

Dette er merket som viser at en er demensvennlig. Foto: Nasjonalforeningen for folkehelse

Sertifikatet som de i dag fikk, er noe de får til odel og eie, og må ikke fornyes.

— Det å bli demensvennlig kommunedirektør betyr for meg at vi som kommune tar på alvor det Randaberg kommune forpliktet seg til gjennom samarbeidsavtalen med Nasjonalforeningen for folkehelse i 2016, sa Anne Berit Berge Ims etter kurset og la til.

— I flere år har Randaberg jobbet systematisk med å øke kunnskapen til lag og foreninger, næringslivet, kommunen og enkeltpersoner om demens. I dag har ordfører og jeg fått muligheten til å sette oss grundigere inn i betydningen av det å være et aldersvennlig samfunn. Gjennom økt kunnskap kan vi også møte de rundt oss med respekt og forståelse.

Elisabeth Moe som har hatt et eierforhold til demens-saken helt siden hun ble ferdig utdannet på 90-tallet fortalte om avtalen kommunen har hatt siden vedtaket ble underskrevet i 2016, og hvor viktig det er for Randaberg å bli et demensvennlig bygdesamfunn.

Demenskartet var noe Elisabeth Moe brukte lang tid til å fortelle om. Foto: Simen Ingemundsen

— Vi må sammen jobbe mot et bedre samfunn for alle, for innen 2025 vil Randaberg ha 226 demente, sa Elisabeth Moe som har kurset en drøss av folk i Randaberg.

Visste du forresten at Randaberg i 2019 ble kåret som nr. 2 demensvennlig kommune på landsbasis? I Randaberg stuer en ikke bort mennesker med demens, men møter dem med åpenhet, respekt og forståelse.

— Målet med å skape et demensvennlig samfunn er å legge til rette slik at mennesker med demens kan få være aktive, mestre og ta vare på det gode i livet sitt så lenge så mulig.

Visste du også at en med demens lever i gjennomsnitt 5 til 7 år med diagnosen, og at 100.000 har demens i landet vårt.

— Det er mange som skjuler at de har demens, og plutselig rakner det for den det gjelder. Derfor er det viktig at vi som kommune legger til rette for dem, avsluttet Elisabeth Moe.

Mot slutten av kurset benyttet hun sjansen til å slå et slag for: «jo tidligere en får vite en har demens, jo bedre forutsetninger har en for å behandle det raskest mulig». Moe nevnte at det ikke finnes noe kur mot demens, men at gode øyeblikk, miljøet rundt den det gjelder og beroligende hverdag er en fin behandling, det i kombinasjon med musikk og annet givende for pasienten.