– Det ble funnet mangler, men vi jobber hver dag for å bli bedre

Barneverntjenesten i Randaberg og Kvitsøy sikrer ikke en systematisk planlegging og oppfølging av alle barn i fosterhjem. Det slår Statsforvalteren fast i et utkast til en rapport etter et tilsyn med barneverntjenesten i Randaberg og Kvitsøy i forbindelse med oppfølging av barn i fosterhjem.

Barnevernsleder Lene L. Hesselberg og leder av Familienheten, Christel Vølstad.
  • Per Thime
Publisert: Publisert:
Denne artikkelen er over ett år gammel

BARNEVERN: De sitter rundt bordet i ett av møterommene i 2. etasje i Randaberg Arena, barnevernsleder Lene L. Hesselberg og leder av Familienheten, Christel Vølstad. Tema er utkastet etter tilsyn med tjenesten.

Utkastet til rapporten er altså foreløpig og inneholder også veldig mye bra som kommer barnevernstjenesten til gode. Men i slike rapporter er det også alltid med konklusjoner.

I rapporten heter det fra konklusjonen: «Barneverntjenesten i Randaberg og Kvitsøy sikrer ikke en systematisk planlegging og oppfølging av alle barn i fosterhjem. Det foreligger også mangler knyttet til barneverntjenestens dokumentasjon. Mangelfull dokumentasjon sammenholdt med mangler i styringen gjør at det er en risiko for at barn i fosterhjem ikke får nødvendig og forsvarlig oppfølging. Dette er brudd på barnevernloven § 8-3 jf. 1-7, 12-4 og kommuneloven § 25-1. Barneverntjenesten i Randaberg og Kvitsøy sikrer ikke at barn under omsorg får informasjon om sin
rett til tillitsperson. Dette er brudd på barnevernsloven § 1-4 og forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 9 og 12».

Barnevernsleder Lene L. Hesselberg i Randaberg kommune.

– Dette er jo en tilsynsrapport på fosterhjemsarbeidet, oppfølging på barn i fosterhjem, barn som kommunen har omsorgen for i fosterhjem. Tilsynet er da blitt gjort i forhold til oppfølgingen de får. Fosterbarn sier at de selv vet hvem som er deres kontaktperson i barnevernet, det samme sier forsterforeldrene. Det er vi glade for, og vi gjør også de lovpålagte besøkene som skal gjøres.

Det er likevel slik at kravene er blitt større, oppgaver er blitt endret etter at kommunene selv fikk et større ansvar innen tjenestene fra 1. januar 2022.

– Oppgavene er endret og vi har lagt nye rutiner sammen med andre kommuner. Det er da slik at Bufetat tidligere hadde kursing og veiledning og kursing av fosterhjemmene. Dette er nå overført til kommunene. I tillegg kom det ny barnevernslov 1. januar dette året, en lov som stiller skjerpa krav til det som blant annet dreier seg om skjerpede krav til saksbehandling og forvaltning av dette. Vi legger til rette for at barn skal få gi sin mening og at barn skal snakke med oss alene for å høre hvordan de har det.

Hesselberg forteller videre at det dokumenteres og skrives ned hva barna forteller.

– Det som er kneppet opp er å gjøre barnefaglige vurderinger ut av det barna forteller, når barna trenger det - hvorfor velger vi det tiltaket? Alle vurderinger gjør vi, men vi er ikke flinke nok til å skrive ned hvorfor vi valgte akkurat det tiltaket for eksempel. Når et barn sier «at jeg vil bo her, jeg vil ikke flytte», så skriver vi det ned og dokumenterer og legger til rette for og gir informasjon, så er det også en forventning i loven om at vi skal dokumentere hvor mye vekt vi la på den meningen. Vi gjør det, men vi skriver det ikke ned. Vi tenker kanskje at «barnet bare var fem år», det kunne ikke se konsekvenser og så videre. Det betyr at når Statsforvalteren går inn og gjør tilsyn, så vil ikke de finne dette igjen som vi har gjort i våre hode, etter drøftinger og møter. Men det viktigste er jo hvis man skal få overprøvd saken sin eller at barnet blir uenig på et tidspunkt og skal lese mappen sin, så mangler dette. Det er en del av lovkravet og blir dermed et lovbrudd. Det er vi nødt til å jobbe med.

– Hvordan løser dere dette?

– Når vi jobber her har vi lyst å ordne dette raskt, men vi må også bruke tid for å finne de beste måtene å gjøre dette på. En ting er å få dette inn i systemer og maler, at vi sørger for at det er hjelpepunkter . Så må vi trene, for dette er ganske mange beslutninger som tas. Vi må jobbe sammen med ansatte på dette, for dette må være på plass.

Innen juni skal barnevernet for Randaberg og Kvitsøy ha en plan på plass.

En utfordring man har hatt innen barnevernet for de to kommunene har vært - og er bemanning. I kommunen var det i fjor stillingskontroll. Det betyr i korte trekk at man hadde en regulering på dette, etter en trafikklysmodell, rødt, gult og grønt. Dette har vært noe som gjaldt for alle stillinger innen kommunen.

– Vi skal ha nyansatte inn - vi skal ha nye på dette teamet og vi ser jo i rapporten at vi har hatt litt lav bemanning - eller vakante stillinger. Da må vi tenke opplæring, men vi tror også det er positivt med nye blikk inn, men det er mye jobb foran oss.

Barnevernsleder Lene L. Hesselberg og leder av Familienheten, Christel Vølstad.

– Har det gått utover barnevernet at det har vært stillingskontroll i kommunen?

– Ja, barnevernet var allerede i en utfordrende situasjonen da dette ble innført, fordi det er en tjeneste som fra 1.1.22 trådte i kraft og som er en reform hvor kommunene får mer ansvar på barnevernsområdet. Her i kommunen har vi opprettet en familieenhet og med forskyvninger på det. Det er mange store prosesser som er gjort på ganske kort tid. I tillegg var det en del vikarer inne her hos oss da stillingskontrollen ble innført og det er også noe som påvirker, sier leder for familienheten Christel Vølstad.

Begge forteller at de tjenestene man gir, så gjøres det mye bra, for man er innenfor der det dreier seg om å å holde lovkravene, men det er utviklingsarbeidet man må ta tak i.

– Det kreves noe mer overskudd for å gjøre dette, så det konkrete med utviklingsarbeidet er viktig, sier de to.

Rapporten slår fast det som ikke er bra, men det finnes gode ting.

– Ja, det er klart det er gode ting. For det første er det slik at dem det gjelder, føler de seg ivaretatt. Både barn og fosterhjem føler de bli hørt og at kontakten med våre ansatte er bra. Dette er en prioritert gruppe som kommunen har ansvaret for. Når de mener det også er medvirkning, er det bra, men så skal vi ta tak i det som ikke er like bra utkastet til rapporten. Når dette er sagt så skal vi hele tiden bli bedre - og nå skal en del dreie seg om å gå gjennom rammeverket - og vi skal øve oss å gjøre beslutninger og vi starter allerede i dag, avslutter de to.

Publisert: