LESERBREV: Høringsinnspill fra foreldregruppen bestående av Sissel Dahl, Arnstein Wee, Thor Geir Harestad, Monica Johnsen, Ørjan Einarson, Leidulf Øvrebø og Marita Rønning.

1. Innledning 2. Ny barneskole - nedskalert byggetrinn 2 - Modell 7 3. Modell 5 og 6 4. Psykososialt miljø og forebygging

1. Innledning Innledningsvis vil vi si at vi i Foreldregruppen er helt imot modell 5 og 6. Vi mener at Modell 1 eller 7 er valget politikerne må gå for.

“Tre skolekretser og nytt bygg”

Det betyr at nærskolen er det grunnleggende prinsippet (jf. § 8 i opplæringsloven) som sier at eleven har en rettighet til å kreve å gå på den skolen som er fysisk nærmest. Kommunen kan ikke velge bort denne rettigheten, med mindre en skole legges ned. Våre to sentrumsskoler har 633 elever av kommunens 1520 elever. Modell 5 og 6 som kommunen har på høring, uten utredning om kostnad, innebærer at Harestad krets legges ned og barnetrinnet (modell 5) eller ungdomstrinnet (modell 6) flyttes til Goa og Grødem. Dette er forkastelig når både eksisterende og planlagte boligområder i sentrum blir langt mindre attraktive hvis elevene fraktes ut på en lengre skolevei.

Det er også trist og kritikkverdig når elevenes skolebygg brukes som argument for sparing. Vi trodde at elevene var en investering, ikke en kostnad. Vi er bekymret for kommunens neste vedtak når kommunedirektøren ved forrige anledning, høsten 2022, anbefalte modell 5. Da skulle kommunen spare årlig 7.2 millioner på vedlikehold når Harestad skole ble revet. Kommunen skal fatte endelig vedtak nå i mars 2023. Det er fortsatt grunn til bekymring i forhold til sparepolitikken når kommunestyret (minus Venstre) i desember 2022 skjærer ned 6 millioner på eksisterende drift.

Foreldregruppen ønsker at nåværende Harestad skole fases ut og erstattes med byggetrinn 2 i et nedskalert format av det som kommunen har lagt opp til. Dette så snart som mulig.

En første oppstart på det nye trinnet vil også være økonomisk mest lønnsomt på lengre sikt, sammenlignet med vedlikehold av den gamle skolen (jf. kommunens rapport som sier 35 millioner på 4-5 år). Vi vil ikke at kommunen kaster penger i “et sort hull” som er planlagt revet på sikt. Vår bærekraft, kjære skolepolitikere, er at vi har en skoletomt på 30 dekar til disposisjon, sentralt like bak kirken, for salg til utbygging.

2. Ny barneskole - Nedskalert byggetrinn 2 (Modell 7)

Ny skole er billigst: ● Nedskalert byggetrinn II Harestad skolekrets 1-4 trinn, 360 elever. ● Investering 150 millioner ● Finansiert med lån på 100 millioner og tomtesalg på 50 millioner. ● 2.8 millioner pr. år i økte driftsutgifter i forhold til vedlikehold av gamle Harestad skole ● Sparer 115 millioner i 2043 i forhold til vedlikehold av gammel skole og rive etter 20 år ● Kan lett utvides hvis felles ungdomsskole blir aktuelt senere

En ny og skalerbar skole for elevene ved gamle Harestad er mer bærekraftig enn vedlikehold av den gamle skolen når regnskapet skal gjøres opp om 20 år. Kommunen sparer minst 100 millioner i forhold til vedlikehold av gamle Harestad, og er det rimeligste av alle alternativene.

Hvis gamle Harestad rives, vil 240 elever på 1-4 trinnet trenge ny skolebygning. KF-skolen i Stavanger er en modulbasert 1-10 skole for 360 elever som ble bygget i 2021 med en kontraktspris på 126 millioner (ref bygg.no). Den ble kåret til årets skolebygning i 2022 og er bygget i heltre. Arkitektonisk vil den bryte med eksisterende skolebygg i teglstein og glass, men er betydelig rimeligere.

Hadde kommunen gått for noe slikt, istedenfor ett overdådig bygg til 300 millioner for 700 elever, ville vi spart 174 millioner.

Ny «KF-skole» koster i dag ca. 150 millioner, indeks korrigert til november 2022. Dette kan finansieres med salg av tomten for gamle Harestad skole (50 millioner) og lån på 100 millioner. Med nedbetaling over 30 år til 4 prosent rente, blir det 5.8 millioner pr. år i renter og avdrag.

Etter 20 år (2043) vil kommunen ha nedbetalt lånet med 55 millioner.

Alternativet er å renovere og vedlikeholde gamle Harestad i 20 år til og koster ca. 2 millioner pr år, totalt 40 millioner frem til 2043. Kommunen har selv anslått vedlikeholdsbehovet de neste 5 år til 36 millioner.

Vedlikeholdet kan finansieres med lån på 40 millioner som nedbetales over 20 år og koster 3 millioner pr. år i form av renter og avdrag. Differansen mellom vedlikehold av gammel skole vs. nytt byggetrinn II (KF-skolen) blir da 2.8 millioner pr. år (5.8mill-3 mill), men den egentlige kostnaden fremkommer ikke før man gjør opp status i 2043 når gamle Harestad rives.

I 2043 vil da kommunen enten: ● Ha brukt 60 millioner på vedlikehold av gamle Harestad, som er tapt ved rivning. eller: ● Nedbetalt lånet på KFskolen med 55 millioner og unngått et tap på 60 millioner ved rivning.

Kommunen sparer dermed 115 millioner (55 mill+60 mill) i 2043 ved å bygge «KF-skolen» istedenfor å vedlikeholde gamle Harestad.

Det er betalt 116 millioner i avdrag og renter frem til 2043 (5.8mill x 20 år) og I 2043 er KF skolen 20 år med ett restlån på 45 millioner. Nypris for «KF-skolen» er da 300 millioner (3.5% prisstigning). Byggetrinn II ihht kommunens opprinnelige plan koster nå 650 millioner.

I 2043 blir da status som følger ved å bygge ny «KF-skole» nå: ● 115 millioner spart i forhold til vedlikehold av gamle Harestad i 20 år ● Restgjeld på 45 millioner på «KFskolen» som ble bygget i 2023 ● Unngår å bruke 300 millioner på ny «KF-skole» i 2043 Alt dette oppnår man ved å øke driftsutgiftene med 2.8 millioner i året i forhold til vedlikehold av gamle Harestad skole.

Ta kontakt med 3-4 totalentreprenører og få en fast pris på en ny skalerbar skole tilpasset behov de neste 10 årene. Sett grensa på 150 millioner og be om pris og leveringstid på fiks ferdig skole. Ikke bruk penger på dyre konsulenter, overlatt til totalentreprenøren å lage forslag til tegninger, romløsninger og materialbruk. Ikke gjør endringer etter at skolen er bestilt.

Dette er elementer fra suksessformelen som KF-skolen i Stavanger brukte i 2021 (ref kronikk Aftenbladet 23.6.22)

Løren skole, som ble bygget i 2018, er et annet eksempel på en nedskalert ny skole. Løren skole er en 5-7 skole med 380 elever. Skolen har et areal på 5622 m2, 12 klasserom med plass til 30 elever hver, gymsal som kan omgjøres til auditorium, garderober, treningsrom, bibliotek, avdeling for elever med autisme, spesialrom som musikk, naturfag. Skolen har også møte og samtalerom samt en egen avdeling med arbeidsplasser for lærere. Den ble bygget i 2018 av WK Entreprenør til en avtalt pris på 150 millioner + et parkmessig uteareal til 12 millioner.

Prosjektleder for byggeprosjektet, prosjektsjef Jørn Wegger i WK Entreprenør, har gitt et kvalifisert estimat på at en tilsvarende skole i tegl stein med et nøkternt uteområde kan bygges for 180 MNOK (November 2022). Denne skolen kan også skaleres opp om ønskelig og er arkitektonisk mer lik nye Harestad skole, men mer påkostet enn «KF-skolen». Det enkle er både billigst og best, gå for ny skalerbar skole som i modell 1/7 og redd samtidig kommuneøkonomien i 2043 og Randaberg sitt gode renomme som grønn og familievennlig landsby.

3. Modell 5 og 6

Vi i foreldregruppen er imot modell 5 og 6, noe som er kommet tydelig frem på vår FB side “Ja til Harestad skolekrets” og leserinnlegg i Bygdebladet og Randaberg24.

Det ble i kommunestyret 6.12.22, SAK 39/22 besluttet følgende:

Før forslaget sendes på høring bes Kommunedirektøren utrede og komme med anbefalinger på følgende: a. Hensiktsmessig plassering av ATO ved valg av alternativ 6. b. Hensiktsmessig plassering av introbase ved valg av alternativ 6. c. Anbefalte kretsgrenser for begge alternativ. d. Kollektivløsninger for begge alternativene. e. Gjennomføre en grundig vurdering på begge alternativene i forhold til klasserom og grupperom, sett opp mot elevtall og kretsgrenser. f. Økonomiske konsekvenser av begge alternativene mot alternativ 1. g. I tråd med tidligere budsjettvedtak, en kost nytte vurdering av vedlikehold av gamle Harestad skole i sett opp mot nybygg (byggetrinn 2)

Vi vil påpeke at punkt f. og g. utrolig nok ikke er blitt tatt med i høringen, og dermed lager et umulig grunnlag for innbyggerne i Randaberg kommune å ta en konstruktiv beslutning på denne høringen. Punkt f og g ville gitt innbyggerne et tydeligere bilde av hvordan modell 5 og 6 ville sett ut økonomisk opp imot dagens modell.

a.Hensiktsmessig plassering av ATO er i begge modeller foreslått flyttet til Goa.

Det vil her bli en omfattende ombygging av eksisterende rom på Goa skole for å tilrettelegge for ATO. Her må det inn blant annet nytt kjøkken, HC toalett, takheis, stellebenk (elektrisk), tilrettelagt i forhold til syn og hørsel, rullestolvennlig (automatiske dører, brede nok dører, ramp) I dag kan blant annet noen barn fra Randaberg Avlastningssenter gå til og fra skolen alene, noe som blant annet gir dem målrettet trening i selvstendighet i dagliglivets oppgaver. Ved flytting til Goa er ikke dette mulig, de må ta taxi for å komme seg til og fra skolen, det vil for flere bli en økt belastning, og ikke minst så vil det medføre nok en ekstra kostnad.

Økonomisk vil også ombygging av rom på Goa bli høy. b. Plassering av introbase vil ved begge alternativene være som i dag på Grødem skole, men ved økt antall elever må kommunen se på alternative lokaler. Det er snakk om at vi skal motta 150 nye flyktninger, fra Ukraina, som det står i høringen, tar lengre tid enn andre barn å lære norsk, og vil dermed kanskje trenge lenger tid på en introbase enn andre. Når disse barna er ferdig på introbasen, vil de måtte flyttes til Goa eller Grødem skole ved modell 5. c. Kretsgrenser Nye skolekretsgrenser vil måtte lages ved modell 5 og 6. Elever i grunnskolen har rett til å gå på nærskolen. Dette følger av opplæringsloven §8-1 første ledd, første punkt, der det står følgende: `'Elevene har rett til å gå på den skolen som ligg nærmest eller ved en skolen i nærmiljøet som dei soknar til”.

Hovedmålet med denne regelen er at alle barn skal få gå på grunnskolen med andre barn fra sitt nærmiljø, og at de skal få plass ved den skolen som gir kortest skolevei.

Modell 5: 1-7 klasse fordeles til Goa og Grødem skole. I dag er det ca 450 elever, hvorav 340 elever som da vil ha Goa skole som sin nærskole, og 90 elever vil ha Grødem som sin nærskole. Goa skole har ikke kapasitet til å ta imot 340 elever. Det må dermed lages en skolegrense som går tvers gjennom sentrum og deler sentrum i to, Nord og Sør. Det skal da ca 215 elever til hver skole, dvs at ca 125 elever IKKE får gå på den skolen de sokner til, og dermed bryter kommunen nærskoleprinsippet, samt bryte hovedmålet i Opplæringsloven §8-1 pga barn i samme nærmiljø ikke får gå på samme grunnskole.

Modell 6: 8-10 klasse fordeles til Goa og Grødem skole, det er idag ca 190 elever, hvor minst ⅔ av disse sokner til Goa skole. Dvs ca 127 elever tilhører Goa skole, men Goa har kun kapasitet til å ta imot ca 64 av disse. Her vil nærskoleprinsippet brytes fordi ca 64 elever må til Grødem pga kapasitetsproblemer ved Goa skole. Begge modellene legger stort press på nærskoleprinsippet, og kommunen vil ha store problemer med å lage en ny fastsatt forskrift om skolegrenser for Randaberg. Kan man lage en fastsatt forskrift om skolegrenser når dette sannsynligvis må endres og flyttes på hvert år? Blir dette en flytende skolegrense? Goa skole må være helt fylt opp med elever før kommunen kan si at resten må til Grødem skole.

Elevtallet vil selvfølgelig endre seg hvert år ifølge tallene til kommunen. Vil dette skape uro og uforutsigbarhet for barn og familier? Vil man kunne befinne seg i en situasjon hvor en har barn på ulike skoler pga kapasitet? Vil barn og unge risikere å ikke få gå på skole med sine venner fra nærmiljøet (samme nabolag) Er dette til barnas beste?

Det kan også bli kostbart å administrere ordningen siden foreldre har adgang til å påklage vedtak til Statsforvalter. Dette vil kreve administrative ressurser i kommunen som man ikke har behov for ved modell 1 eller 7 som må tas med i kost nytte vurderingen.

Randaberg kommune har i sitt handlingsrom mulighet til å legge ned en skole. Men det ligger ikke innenfor det kommunale handlingsrom, eller selvstyre å fastsette skolegrenser (forskrifter) i strid med nærskoleprinsippet. d. kollektiv løsning for begge modellene Hva med den manglende risikoanalysen for våre barn på den nye skoleveien? At dette ikke er utredet i høringen er ekstremt kritikkverdig og uforståelig… I dag kan de fleste elevene gå eller sykle til sin skole. Noen få elever tar bussen til Harestad skole. Trygg trafikk anbefaler at barn skal gå og sykle til sin skole, det gir en sunn start på dagen. Videre anbefales det at man ikke begynner å sykle i trafikken til skolen før man er 10-12 år. Randaberg kommune ønsker å være et forbilde og har satt sitt stempel som den Grønne Landsbyen, men hvis flertallet av elever etterhvert tar buss eller blir kjørt, er vel ikke dette mye Grønt lenger?

Med modell 5 vil de fleste 1. og 2. klassinger ta buss fra Randaberg til Grødem og Goa skole. Vi er kritisk til et framtidsscenario med inntil 12 busser i en travel rushtid morgen og ettermiddag gjennom Randaberg sentrum. Faren i sentrum blir enormt stor når så mange barn finner på andre ting, glemmer seg ut og ikke kommer med riktig buss, det kan fort bli en lekeplass på bussholdeplassen.

Videre vil nok mange i 3-7 klasse også ha et ønske om å ta bussen til skolen eller bli kjørt av foreldre. Hvordan vil da trafikkbildet bli i sentrum med flere busser? Og hvordan takler Goa og Grødem skole flere busser og biler i drop off-sonen sin ? Er infrastrukturen god nok for dette ?

Hvordan skal de komme seg trygt over E39 i byggeperioden for den nye firefelts motorveien og arbeidet med Rogfast tunnelen?

I dag er det tre underganger på E39 på skoleveien for elevene fra Harestad Skolekrets som må til Grødem. (Skiftesvik, Harestad og Rygg). Her blir det store endringer når byggeperioden starter, noe som påvirker både ruten, lengden og sikkerheten på skoleveien. Ny E39 skal være ferdig i 2033 og arbeidet med Rogfast tunnelen har nettopp startet. Hvor lenge blir skoleveien et anleggsområde?

Det er ikke blitt gjort noe risikoanalyser i forhold til trafikken i sentrum, drop-off sonene ved Goa og Grødem, eller ved anleggsområdene for Rogfast. Transportøkonomisk Institutt (TØI) har på oppdrag av Statens vegvesen og Vegdirektoratet utgitt en rapport (2018) som inneholder en oversikt over personskade ulykker og dødsulykker i Norge i årene 2007-2016 hvor barn i 1-10. klasse var involvert. I forhold til alle skadde/drepte skolebarn er syklistene overrepresentert og fotgjengerne underrepresentert. 44% av de drepte var syklister. Tre av fem ulykker skjer i kryss. Motparten i de fleste dødsulykkene var et tungt kjøretøy. Modell 5 og 6 medfører med andre ord en eksplosiv vekst av alt som gir risiko for alvorlig skade og død i trafikken. Det er få tunge kjøretøy som buss eller lastebil på skoleveien i dag. Med både sykkel og gangsti på begge sider av Torvmyrveien er det svært sjelden at elever møter tunge kjøretøy på skoleveien. Elevene passerer få kryss og foreldre holder vakt på de få overgangene som må krysses i mørketiden. Vil FAU fremdeles stille med vakter på skoleveien, eller blir dette så omfattende at det er noe kommunen selv må ta ansvar for.

Hvor mange risikerer å bli skadd nå som de fleste enten sykler eller blir transportert med buss? SINTEF har, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, laget rapporten «Sikkerhet knyttet til skoletransport i buss» som kan hjelpe oss i å kvantifisere hvor mange som kan bli skadd under busstransport til og ifra den nye skoleveien (rapport A6236). Hvis Randaberg kommune har en gjennomsnittlig god løsning, viser rapporten at vi kan forvente 8 skader pr år som gir fravær på mer enn en dag. Hvert tredje år vil det være en skade hvor politiet er involvert og hvert 10. år vil noen bli alvorlig skadd/invalid. To elever vil med andre ord kunne bli alvorlig skadd/invalid frem til byggetrinn II er klar til bruk. Dette kommer i tillegg til de som skader seg som syklister og fotgjengere på vei til skolen. Dette er gjennomsnittstall og forutsetter at kommunen klarer å lage en gjennomsnittlig god løsning. En bedre løsning vil gi mindre ulykker og en dårligere vil gi mer. Risikoen kan bli skyhøy hvis det blir store forsinkelser i trafikken og mye venting i sentrum. Risikoen kan også bli svært høy i forbindelse med av/påstigning på Goa og Grødem dersom det ikke tilrettelegges for økt bil og busstrafikk. Hvis risikoen øker med en faktor på tre medfører det at hver eneste elev ved Harestad skole sannsynligvis vil oppleve at en av vennene deres blir alvorlig skadd på skoleveien i løpet av barneskolen.

En risikoanalyse vil kunne avdekke hvilke tiltak som må iverksettes for at risiko for ulykker skal bli akseptabel. Risikoanalysen bør offentliggjøres slik at innbyggerne er kjent med hvilken ulykkesrisiko man utsetter sine barn for ved å bosette seg i Randaberg sentrum. Kostnaden for korrigerende tiltak må tas med i kost/nytte-vurdering. De fleste 1-3.klassinger går på SFO. Disse vil ikke få rett til skolebuss hjem, og må enten hentes eller ta rutebuss hjem fra SFO. Hva med familier som ikke har økonomisk mulighet til å betale for busskort? Hva med de som har flere barn som ønsker/trenger å ta bussen, det blir dyrt når et busskort pr. barn koster 300 kr. Hva med de familiene som ikke har bil, eller mulighet for å hente barnet sitt?

Hverdagslogistikken til veldig mange familier vil settes på prøve. Barn kommer seg ikke hjem selv fra skole og SFO, og må hentes istedenfor at de kan gå hjem selv.

Annet: Ved begge modellene vil både Harestad, Grødem og Goa skole trenge å få større lekeområder og flere lekeapparater til den økte elevmassen på barnetrinnet, samt at dagens Harestad ungdomsskole ikke har lekeapparater for de minste elevene.

Både Grødem skole og Goa skole er ikke bygget for å være rene barneskoler, men for 1.-10. trinn. Bygningsmassen må tilpasses ift innganger og plassering og ombygging må påregnes. Det er ikke avklart hvor store disse ombygningene må være og dette er noe som må vurderes i forhold til behov, omfang og kostnad. Dersom Nye Harestad skole blir ren barneskole må det bygges om på garderober, samt tas risikovurdering i forhold til sikring av trapper, gjerder og uteområdet for små barn.

I modell 6 skal 1-7 klasse gå på nye Harestad skole. Denne skolen er utformet og laget med tanke på ungdommer og deres behov. Skolen er ikke bygget for at små barn skal gå på denne skolen. 1 av 4 ansatte i skolen i Norge er i dag menn. De fleste mannlige lærere jobber på ungdomsskoler eller i den videregående skolen. Forskning viser at det er vanskelig å rekruttere menn til grunnskolen, og spesielt barnetrinnet. Det er generelt en utfordring å rekruttere lærere til barneskolen. Det må være en hensikt hvis man skal gjøre en endring, hva er fordelene og ulempene, er dette utredet? Hva vil det betyr for rekruttering av lærere ved å gå fra 1-10 skole til rene barne og ungdomsskoler? 8.-10.klasse vil måtte bli splittet til Goa og Grødem skole. Ca 30 % til Goa og 70 % til Grødem. Hvordan vil dette gå utover ungdommens trivsel og trygghet? Å bli splittet fra klassen sin, fra sine nærmeste venner? Ungdommer klarer fint den ekstra veien til Goa eller Grødem på en sykkel, men også ved denne modellen må man se på trafikksikkerhet og overganger som mangler i dag.

4. Psykososialt miljø og forebygging

Barnekonvensjonen artikkel 3 1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 2. Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål. 3. Partene skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for barns omsorg eller beskyttelse, retter seg etter de standarder som er fastsatt av de kompetente myndigheter, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn.

Har kommunen tatt dette med i utredningen om ny skolestruktur modell 5 og 6? Det psykososiale har utrolig mye å si for et godt læringsmiljø. Med modell 5 og 6 vil det bli store omveltninger for mange.

Dette påvirker våre barn ikke bare når forandringene trer i kraft, men i tiden før og mest sannsynlig i lang tid etter. Våger hovedutvalg for oppvekst og levekår (HOL) å stå i det, selv med rapporter som viser til hvor mye stabilitet har å si for de yngste? Dette blir nok en overføringssituasjon som gjennom forskning har vist er en stor belastning for de utrygge barna (ref. Helsedirektoratet). Forebygging og tidlig innsats har vært sterkt på banen i lang tid, også her i Randaberg kommune. En av de positive sidene med forebygging og tidlig innsats er økonomisk sparing i et livsløp. Så her vil kommunen spare i den ene enden, men betale i den andre?

Hva kan ikke kommunen vinne økonomisk på her - ved å gjøre gode valg for fremtiden? Hva med den manglende risikoanalysen for våre barn på den nye skoleveien? Ren ungdomsskole i bygda har vært et stort ønske for noen politiske partier. Men skal en strukturendring av skolen i Randaberg for å oppnå dette gå utover så mange av barna i Randaberg kommune? Eller klarer vi å tenke litt lenger frem og dermed faktisk ruste oss for fremtiden, ikke bare de neste 10-15 årene?

Å sette en plan for fremtiden er å kunne se så langt frem at vi kan se de utfordringene som vil komme. Ikke la det bli en plan som bare dekker et behov for der vi er akkurat nå.