LAVINNTEKT: Antallet barn som tilhørte en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter i 2022, var det laveste siden 2016.
I Randaberg viser tall fra SSB at det i tidsrommet mellom 2020 og 2022 var 175 barn i alder 0–17 år som levde i husholdninger med vedvarende lav husholdningsinntekter, som er en andel på 7,3 basert på EU-skala med en 60 prosent median.
Ser en på SSB-tall i tidsrommet mellom 2016 og 2018, ser en at det har vært en ørliten endring, da var det 179 i barn som levde i husholdninger med vedvarende lave husholdningsinntekter.
Men når en ser på andelen basert på EU-skala med en 60 prosent median, ser en at den også da lå på 7,3. Vi må tilbake til tidsrommet 2014 til 2016 for å finne en lavere andel, da var den på 4,4.
Når en først er inne på andel, lå den for Randaberg kommune i tidsrommet mellom 2017 og 2019 på 8,6, og i tidsrommet 2018 og 2020 lå den på 9,5. Så en må faktisk en del år tilbake for å finne liknende andel som kommer fram i tidsrommet mellom 2020 og 2022.
Litt info: Personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt (EU-skala 60 prosent), etter alder. Treårsperiode (K) (B) 2011-2013 - 2020-2022; Dette er navnet på tabellen, så antall personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt (3 år); eller andelen (prosent av) personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt (3 år)
For andre år på rad ble både antallet og andelen redusert, viser Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.
Det skjer til tross for at inntekten til norske husholdninger sank med 1,4 prosent, og andelen og antallet personer med årlig lav inntekt økte svakt.
– Ikke i mål
I perioden 2020 til 2022 var det 102.600 barn, eller 10,6 prosent av alle barn under 18 år, som tilhørte en husholdning med vedvarende lav inntekt.
Det er bra at andelen barn som lever i fattigdom, blir mindre, men vi er ikke i mål, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).
– Det er bra at færre barn lever i fattigdom, men det er fortsatt for mange. Vi tar aktive grep for å gi trygghet og mulighet til alle gjennom billigere barnehage og gratis SFO, og stadig flere har mulighet for en fast inntekt gjennom arbeid, sier hun til NTB.
– Hvilke grep?
Dette er årets beste nyhet så langt, slår Venstre-leder Guri Melby fast, men mener regjeringen bør øke barnetrygden enda mer.
– Det er bra inkluderingsministeren sier at regjeringen tar «aktive grep», men hun nevner ikke grepet vi vet vil bety mest: barnetrygden. Har hun ikke lest rapporten til ekspertutvalget for barn i fattige familier? De slår fast at vi kan halvere antallet barn som vokser opp i fattigdom om barnetrygden økes kraftig og skattlegges, sier hun til NTB.
Høyre-nestleder Tina Bru tar også til orde for å øke barnetrygden og senke skattene. Hun påpeker samtidig at migrasjonskrisen i 2015 økte antallet barn som vokste opp i vedvarende lav inntekt, kraftig.
– Nå må vi unngå at mange ukrainske barn havner på samme statistikk. Det viktigste vi kan gjøre er å få foreldrene ut i jobb, sier hun til NTB.
Vil øke barnetrygden mer
SV-leder Kirsti Bergstø mener tallene viser at partiets politikk, nettopp å øke barnetrygden, fungerer.
Rødts Mimir Kristjansson sier at tallene er uakseptable og ber også regjeringen fortsette å øke barnetrygden og heve andre sosiale ytelser.
– Vi må både øke inntektene til barnefamilier med dårlig råd og kutte regningsbunken deres. Prisene på barnehage og SFO bør reduseres videre fremover, og flere tilbud for barn bør bli gratis, som tilgang til svømmehaller og museer, sier han til NTB
Økte fram til 2020
2022-tallene er en nedgang på 0,7 prosentpoeng, tilsvarende 8100 barn, sammenlignet med perioden 2019 til 2021.
Før denne nedgangen var det en lang periode med til dels kraftig økning, ifølge SSB, der toppunktet ble nådd i 2018 til 2020. Da var det 115.000 barn som tilhørte familier med lav inntekt, en andel på 11,7 prosent.
(@NTB)