SENTRUM: På scenen var en jærbu og en kar fra Hokksund. Tore Kårstad er humorist, mens Jan Runar Eliassen er kjent fra «Demenskoret». Sistnevnte fikk konstatert demens i en alder av bare 45 år - det er tre år siden.
I teltet var dermed lagt premissene for et spesielt program hvor man både ble servert humor og fikk hørt mer om demens og sykdommens mange utfordringer, dette for folk i alle aldersgrupper - for på plass i et oppvarmet telt var publikum fra 20 og langt opp på 80-tallet.
Tore Kårstad, tømmermann fra Jæren startet det hele, men med humor. Mye humor!
Han tok for seg flere interessante ting man er gjennom i hverdagen, som alt som har med fødsler å gjøre, men da mest om hvordan mannen har det underveis. Et meget bra opplegg kjørte han gjennom - og han tok også for seg et visst oppussingsprogram som har vært på TV2, også der traff han godt. Kårstad leverte godt fra scenen, til glede for de mer enn 200 fremmøtte i teltet.
DeKOR skal bringer musikk og samhold til lokalsamfunnet
Inn på scenen kom også en annen kar, fra Finnøy, nemlig Arne Nordbø. Nylig fylte han opp flerbrukshallen ved Judaberg i forbindelse med sin 60 års dag. Da kom det nærmere 400 gjester. I dag var det rundt 225 på plass i teltet da han dro fram gode historier, men også sang, sammen med Randaberg Yngre Mannskor.
En trivelig og god sekvens også det.
Se flere bilder - bla til høyre
Så var det tid for Jan Runar Eliassen , kjent fra «Demenskoret» - og i dag nærmest rikskjendis.
– Det er som det er, at man må ha en sykdom for å bli kjent her i landet. Nå er det slik, jeg møter mange folk rundt omkring, sa han til de fremmøtte, hvor en del også har samme sykdom som Eliassen.
I sofaen tok han plass, sammen med Svein Sørnes og Gunvald Gundersen. De drøste om det ene og det andre, men naturlig nok om sykdom - som han første opplevelser rundt dette.
– En av de første opplevelse var da bilen sto i garasjen med lyset på og nøklene i tenningen. Rett før det hadde det også vært andre ting, men jeg tenkte ikke da at dette hadde med demens å gjøre.
Siden ble det undersøkelser på sykehuset i Drammen, det som er nærmest hans hjemsted på Hokksund.
Noe av det Eliassen er om sykdommen er åpenhet.
– Da jeg fikk diagnosen gikk jeg rett i kjelleren, men jeg har en nydelig familie og gode venner. Jeg satte meg ned, hva skal jeg gjøre, skal jeg sitte her og grave meg ned eller skal jeg gjøre noe annet? For meg var det å være åpen viktig, for det er mye stigma rundt demens. Jeg kontaktet Nasjonalforeningen og da var jeg i gang.
Etter hvert kom dette med «demenskoret» opp. Jeg sendte bare en melding til produsenten for å høre hva dette er, men allerede neste dag kom produsenten på besøk. Da ble det slik at jeg ble med der, som det yngste medlemmet.
Eliassen fortalte mye, også om vennskapet med medlemmene i koret, for han har fått seg mange nye venner, mennesker han ikke kjente tidligere.
Seansen i sofaen sammen med Gunvald Gundersen og Svein Sørnes var interessant og ikke minst nyttig å få med seg. Eliassen satte ord på mye og mange fulgte med.
En god seanse også det.