VOLLEYBALL: I mars kom Dasha Stuzhuk til Norge. Hun hadde flyktet fra krigen i hjemlandet Ukraina. Hun og familien hadde kjente fra landet som bodde på Karmøy, så det ble først flytting over Boknafjorden. Denne uka er hun på plass på Randaberg for en ny tilværelse. Søndag tar hun med flyttelasset og bosetter seg her i kommunen, blant annet for å spille volleyball på toppnivå.
– Først må jeg si at det er spesielt å være her i Norge, for det er fryktelig det som skjer i hjemlandet Ukraina, aldeles forferdelig å oppleve krig, sier hun til Randaberg24.
Hun kommer fra en liten by, i ukrainsk målestokk, men Korosten som er hennes hjemby er som en mellomstor norsk by med 70.000 innbyggere.
– Det er en by som ligger bare 60–70 kilometer fra grensen til Belarus (tidligere kjent som Hviterussland). Byen er så nær grensen at det er mange som har rømt fra byen, som også min familie gjorde. Likevel er det fortsatt mange som bor i byen, både venner og kjente som min far og besteforeldre, forteller hun.
Hennes historie i sammenheng om krigen dreier seg om å ha rømt to ganger.
– Først flyktet vi til noen venner i en annen by og bodde der en periode, men da det ble krigshandlinger der, så rømte vi videre til Polen hvor vi hadde venner og kjente som bodde. Jeg tenker på dem hjemme hver eneste dag og snakker også daglig med familie som er igjen i Ukraina. Det oppleves tøft - og for senest en måned siden var jeg i Ukraina og opplevde flyalarmer ofte. Det er noe av det verste man kan oppleve. Mange, mange lever i frykt i hjemlandet mitt og mange mister livet i krigshandlingene. I min hjemby er det ikke russiske soldater, men det er veldig nære grensen til Belarus og mange, mange er redde for hva som kan skje.
Hennes søster bor også ennå i hjemlandet, blant annet på grunn av studier hun tar.
Nå er det altså på Randaberg hun skal være, blant annet for å spille volleyball. Hun kommer fra en hjemlig liga i Ukraina på det øverste nivået hvor det er profesjonelle spillere.
– Ja, jeg spilte for klubben VC Polissya Zhytomyr. Vi hadde forrige sesong tre gode lag, ett hver på de tre øverste nivåene i Ukraina.
Ukrainsk volleyball er også kjent som en god nasjon for den idretten, ranket som nummer 26 i verden.
– Nå ser jeg virkelig fram til å være med å bidra her på Randaberg. Jeg kan ikke vente med å komme i gang med treninger og kamper for fullt. Heldigvis har jeg møtt flere spillere fra klubben, for jeg var på et par treninger tidligere. Inntrykket er at dette er en flott klubb å komme til, med både gode spillere, trenere og mange kjekke folk ellers.
Hun forteller også at hun var kaptein på laget hun spilte for den forrige sesongen, en sesong som ble stoppet før slutt på grunn av krigen i hjemlandet. Da lå hennes lag på 2. plass på tabellen og hun ble også kåret som den beste midtspilleren i serien.
Det er med andre ord en kapasitet Randabergs kvinnelag har fått til klubben.
– Min styrke finnes nok både i angrep og blokk. Målet mitt er alltid å gjøre mitt beste og nå skal det skje for Randaberg.
Det sto nemlig mellom to klubber. Randaberg og KFUM Volda. Dasha trente med ett lag i Haugesund da hun kom til landet.
– Det var også en fin klubb, men jeg søkte etter en klubb høyere oppe i divisjonssystemet. Da satte jeg min agent i hjemlandet på saken. Volda og Randaberg kom opp. Siden ble det et par treninger her med laget og da ble det også fort bestemt at Randaberg er min nye klubb.
Akkurat nå går det i sandvolleyball, men fra neste uke er hun ikke barbeint, da er det på med sko for innendørs volleyball.
– Så har jeg hørt at det også er en del ukrainske flyktninger her på Randaberg, hvor jeg trener noen av dem i sandvolleyball. Jeg håper jeg kommer til å se dem på våre hjemmekamper når serien starter opp. Det er klart det er spesielt å være borte fra Ukraina, men nå er det Randaberg som gjelder, avslutter den sympatiske 20-åringen.