LESERBREV: Lærerne i Randaberg er skuffet etter streiken i 2022. Den endte med tvungen lønnsnemd og til slutt en kjennelse fra Rikslønnsnemda. Som yrkesgruppe reagerer de på at de, som følge av streiken, ikke fikk sin lønnsøkning med virkning fra 1. mai, men i stedet fra 27. september 2022.
I et innlegg skriver Utdanningsforbundets Cathrine Larsen at skuffelsen var stor da virkningsdato for årets oppgjør ble satt til siste streikedag, noe som medførte at organiserte medlemmer i skole og barnehage gikk glipp av fem måneders av fjorårets lønnsvekst. Larsen hevder at politikere i flere kommuner har ønsket å gjøre noe med det ved at de vil sette samme virkningsdato, altså dato for lønnsøkning, som andre kommunalt ansatte.
Foranledningen for innlegget var et spørsmål i kommunestyret, der jeg ble utfordret på om kommunen hadde avsatt midler for et tidligere såkalt virkningstidspunkt, altså om kommunen ville gi lærerne lønnsøkning med virkning fra 1. mai 2022 og ikke 27. september, da kjennelsen fra rikslønnsnemda i lærerstreiken kom.
Både spørsmålet i kommunestyret og Utdanningsforbundet oppfølging gjennom leserbrevet, skaper et inntrykk av at kommunen, til tross for streiken, med enkle grep kunne omgjøre datoen for lønnsøkning. Det enkle svaret på dette er: Nei, det kunne vi ikke.
Det er uheldig at Utdanningsforbundet skaper et slikt inntrykk. Både ansatte og innbyggere i Randaberg kommune fortjener korrekt informasjon. Kommunen kan ikke kan endre på en sentralforhandlet tariffavtale. Det er jeg helt sikker på at også Utdanningsforbundets lokale leder vet.
Kommunen har følgelig ikke adgang til å endre virkningstidspunktet for Rikslønnsnemdas kjennelse. Dette fordi nemnda fastsatte ny hovedtariffavtale mellom KS og henholdsvis Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag.
I den nye tariffavtalen er virkningstidspunktet for generelle tillegg fastsatt til 27. september. Det er en del av tariffavtalen og bindende for alle arbeidsgivere og berørte arbeidstakere i KS-tariffområde. Derfor ville de ha vært tariffstridig og lovstridig å benytte annet virkningstidspunkt lokalt jf arbeidstvistloven § 6.
Kommunene må derfor forholde seg til Rikslønnsnemndas fastsettelse av virkningstidspunkt, og kan ikke avvike fra dette, heller ikke gjennom en lokal avtale.
Jeg forstår godt at lærerne er skuffet etter fjorårets streik. Det er heller ikke vanskelig å forstå at det kan føles urettferdig at de, som følge av arbeidskonflikten, ikke får sin lønnsøkning fra 1. mai, men i stedet måtte vente til 27. september.
Vi er inne i en tid med høye kostnader og prisøkninger, en tid hvor våre ansatte i skole og barnehage i likhet med andre i kommunal sektor hadde hatt behov for ordinær dato for lønnsøkning.
Randaberg kommune gir innspill til KS regionalt og nasjonalt om hvordan lønnsoppgjør bør prioriteres. Det gjør vi først i administrasjonsutvalget, hvor fagforeningene er representert ved Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Deretter vedtar formannskapet kommunes innspill til KS som forhandler nasjonalt.
I fjor som de fleste andre år har Randaberg kommune vedtatt innspillene som kommer fra administrasjonsutvalget, og utvalget har de fleste årene vært enstemmig i sine innspill. Altså har fagforeningene også gitt sin tilslutning til hvordan Randaberg mener årets lønnsoppgjør bør prioriteres mellom ulike faggrupper.
I fjor vedtok formannskapet følgende, som også utdanningsforbundet trekker frem i sitt leserinnlegg:
«Det bør legges til rette for generell lønnsutvikling for alle grupper. Randaberg kommune er av den oppfatning at skal noen prioriteres bør KS prioritere stillinger det er vanskelig å rekruttere til. Sykepleierne fikk betydelig løft i 2019, og vi har i tillegg gjort lokale justeringer på lønn for å kunne være konkurransedyktig på lønn med nærliggende kommuner. Derfor bør en og vurdere å prioritere undervisningspersonell i 2022»
Det er dette vi har jobbet for i forhold til KS, og det er denne teksten som har vært styrende hvordan Randaberg har jobbet lokalt, regionalt og nasjonalt i fjorårets lønnsoppgjør.
Vi har lokalpolitikere som jobber tett sammen med fagorganisasjonene for finne den beste fordelingen og et mest mulig rettferdig lønnsoppgjør for alle ansatte i kommunal sektor. Samarbeidet har vært bra i Randaberg i mange år, og det må vi fortsatt tilstrebe oss at det skal være.
Derfor undrer det meg hvorfor ikke Utdanningsforbundet brukte sin stemme i administrasjonsutvalget for snart tre uker siden til å trekke frem spørsmål de ønsker svar på, da det er dette organet de ansatte i Randaberg er representert i med de to største fagorganisasjonene og her kunne de fått svar på de spørsmål som Utdanningsforbundet lurte på.
Jeg er svært opptatt av at vi skal tilrettelegge for at våre kommunalt ansatte blir verdsatt i lønnspolitikken. Jobben alle ansatte i Randaberg kommune gjør betyr enormt mye for så mange.
Jeg forstår godt at Utdanningsforbundet er skuffet og ønsker å mobilisere til nye lønnsforhandlinger i årets mellomoppgjør. Det er bra.
Med hilsen
Jarle Bø
