Ni gode grunner til å velge utenlandsk prosa denne våren

TERNINGKAST 6: Vulgært og heftig fra Sverige. Første bok med politietterforsker Idun Lind er ikke for pyser. Med «Befrieren» tegner forfatter Tina Martin et bilde av voldelig og kontrollerende foreldre.

Trenger vi slik krim, ja, så absolutt, mer vold av denne sorten, så lenge det er mening med volden. Ganske utmattende i grunn.

Vi snakker her om den beste debuten fra Sverige siden Lars Kepler sin «Hypnotisøren», og Martin er det kvinnelig svaret på Jussi Adler-Olsen, like grusom og dyster.

Jeg skjønner godt denne er kritikkerrost, og kan ikke annet enn å bøye meg i støvet over noe så velskrevet. Det er til tider grufullt og makabert, spesielt heseblesende og pulsøkende er kamp mot klokka for å finne en kidnappet jente.

Du kan ikke lese denne uten å få nakkehårene til å reise seg, og trenger du pauser, forstår jeg det godt, for dette er en ille sak i Nordens krimlitteratur, godt det er fiktivt, men dessverre er dette noe som lett kunne skjedd i virkeligheten.

Den starter ganske så uforglemmelig, spesielt blir det vanskelig å glemme når det meste er så billedlig skrevet, som lærer Eva Vendel som blir funnet død, hengende i en takkrok. Bare den er gyselig i seg selv, og vanskelig å fjerne fra netthinnen.

Det holder ikke med det, for her snakker vi ganske så overraskende bruk av vold som du aldri har lest maken til. Vi snakker her om Sveriges svar på Jo Nesbø innimellom.

Jeg ser allerede fram mot mer fra Tina Martin, for dette er en kvinne med gøds.

TERNINGKAST 6: Du verden for en progresjon, for en ekstrem utvikling fra første til andre bok. Full av intriger som bygger seg opp til et klimaks hvor det hele er løst på en ypperlig måte, vi snakker her om et geni av få.

Måten det hele utvikler seg på er ganske likt hennes forrige «Skygger», vi snakker om et tempo skrudd opp på maks. Ikke noe turbokrim, men perfekt tempo.

Boken «Skred» er ikke av den voldeligste sorten krim, det er hva som gis til leserne mellom linjene som er et løft.

Det er på mange måter det indre som gleder i denne sidevenderen. Det er noe med språket som er poetisk innimellom. Du må kunne holde nervene i sjakk når du leser krim fra Sara Strömberg. Jeg skjønner godt denne ble kåret til Sveriges beste krimbok. Dette er krim med det lille ekstra, overraskelsene kommer på rekke og rad.

Oppsiktsvekkende og oppslukende på så ufattelig mange ganger, og få brister som drar den ned. Med korte kapitler holder den deg på pinebenken. Du verden, Nordens krimelskere skal virkelig være glad for at kvinner som Strömberg skriver.

Jeg ser allerede fram til neste fra Strömberg, men når sant skal sies, så skal det mye til for å toppe denne på så veldig mange måter. Gjør deg klar for gåsehud, Vera Bergström er noe av det beste skjedd svensk krim siden Camilla Läckbergs Erica Falck i Fjällbacka.

Les anmeldelsen min av Strömbergs «Skygger» her!

TERNINGKAST 5: Går aldri lei av Cilla Og Rolf Börjlind, dette er krim med høy kvalitet.

Nok en gang har de mestret krimsjangeren til fingertuppene, og denne gang er de ganske aktuelle, faktisk brennaktuelle, der krigen herjer i Ukraina, og Sverige har åpnet grensen for ukrainske flyktninger.

«Nattens øye» er uten tvil den beste boken så langt i denne krimserien. Spenstig at dette krimekteparet har blitt så samfunnsengasjerte. Mange krimforfattere bør lære av Börjlind, for dette er krimforfattere som fornyer seg gang etter gang, og det virker som de er utømmelige av kreativitet.

Det er skummelt hvordan trådene flettes sammen, jeg har sjeldent lest maken. De er noen av Nordens beste til å bygge stein på stein, slik stemning vi får oppleve her er bygget med kjærlighet overfor leserne sine.

Jeg kan ikke annet enn å takke, for det er ikke et eneste kjedelig øyeblikk, og overraskelser kommer på rekke og rad, og spørsmål forbli usvarte til siste side. La oss håpe Börjlind aldri gi seg med denne serien.

Solide saker med andre ord, ja de fortjener stor fanskare, noe som jeg i aller høyeste grad tror de har. I hvert fall har de meg.

Les anmeldelsen min av Börjlinds «Den barmhjertige samartitan» her!

TERNINGKAST 5: Stilsikker krim proppet med humor, «Det kom et brev fra München» er elegant skrevet. Ingen kan vittigere dialog enn Nesser, uten tvil den mest stabile fra forfatteren.

Det er alltid kvalitet når det kommer til Håkan Nesser, større særpreg innen nordisk krim skal en lete lenge etter. Stemningen som Nesser formidler er det få som klarer, og bør nytes.

Vi snakker en av Sveriges mest drevne krimforfattere, som skriver med glede, som brer seg utover historien. Dette er ingen blodig krim, passelig for de som liker det rolig. Nesser er et bevis på at du ikke trenger å skrive gyselig og vilt for å skrive god krim.

I denne boken tar Nesser oss tilbake til julen pandemiåret 2020, en jul det skjer et mord. Tettpakket krim du aldri har lest maken til fra Nesser.

Dette er den åttende boken om politietterforsker Gunnar Barbarotti og hans samboer Eva Backman, en bok du skulle ønske bare varte. Det er få krimbøker du ønsker skal vare lengre enn det er sider. Boken er fenomenalt skrevet, med en kunstnerisk særpreg, det er bare å glede seg til årets Nesser-krim.

Nesser har alltid vært nummer en i nordisk krim, det fortsetter han å være, spesielt når det kommer til lattermild, ukomplisert og kompakt krim. La oss håpe det kommer ny bok om ikke så alt for lenge.

Les anmeldelsen min av Nessers «Sjakk under vulkanen» her!

TERNINGKAST 6: Grepa krim, en juvel i nordisk krim, og en av Skandinavias mest effektive krimskaper, i hvert fall når vi tenker på innholdet i historien «Levende og døde», den er effektivisert i forhold til tidligere Christoffer Carlsson krim.

Vi snakker om et tempo Carlsson aldri har vært i nærheten av tidligere, noe som øker kvaliteten til forfatterens nye krim betraktelig, og den har ikke et eneste kjedelig øyeblikk gjennom de litt i overkant av 400 sidene.

Dette er mesterlig krim, alle krimelskere, øynene mot Carlsson denne våren. Ikke lest noe fra han tidligere, da er det på tide. Han holder kvaliteten oppe.

Noe av det mest utsøkte, prima krim, tror få i verden kan nå Carlsson til støvlene.

Den er kanskje i det dystreste og mørkeste laget, men du verden for en gjennomført historie.

Dramatiske hendelser på 1990-tallet får fatale følger, det er slik du grøsser av historien som Carlsson formidler mellom permene her. Igjen viser han seg fra den beste siden, med denne førsteklasses krimfortellingen.

Dette er fremragende saker du bare himler med øyene og sitter paff igjen etter siste side er fordøyd. Måtte det bli mange flere bøker i serien fra Halland.

«Levende og døde» er en spenningsroman om oppbrudd, skyld og nåde. Det er bare å glede seg.

TERNINGKAST 6: Du verden for en vill avslutningen på «Polarsirkelen», som er Liza Marklund beste utgivelse noensinne. Her har vi med en suveren forteller å gjøre, det er ganske fornøyelig hva som formidles her mellom permene.

Ingen forfattere klarer å grave seg så dypt inn i menneskesinnet som Marklund.

Forfatteren imponerer på alle vis, og det oser nok en gang av overskudd. Med dette overgår hun seg selv.

Tror nye lesere finner mer glede i denne serien enn hennes forrige, for dette er kvalitet fra første til siste setning.

Det skal ikke stå på originalitet i «Stormberget», du verden så god flyt det er mellom sidene. Vi snakker her om en garantist for god krim.

Spørsmålet er om hun har noe nytt på gang. Måtte hun revurdere triologi, og skrive flere i denne serien. Selv om det meste blir besvart i dette klimakset av en avslutning, er det nok mye mer å ta for seg.

Les anmeldelsen min av Marklunds «Kallmyren», den andre i serien!

TERNINGKAST 6: Et friskt pust fra Arne Dahl, den mest aktuell skrevet fra svensken. Den er polert, og forfatteren mestrer det å skrive til fingertuppene. Det er nok den mørkeste utgivelsen så langt fra Dahl.

Gjør deg klar til å holde nervene i sjakk, går som en rød tråd gjennom historien.

Åpningen får nakkehårene til å reise seg, for det hele begynner med at en bil sprenges i luften på motorveien, målet er en ukjent direktør. Så baler det bare på seg, når det er sagt, er nok «I sirkelens sentrum» den krimmen fra Dahl med flest navn å holde styr på, men de fleste har en grunn for å være med i historien.

Tempoet traver i galopp mellom sidene, og du hever garantert på øyenbrynene for dette er eksplosive saker. Jeg er tom for ord etter å ha lest et slikt litterært fenomen.

Dahl trenger seg inn i menneskesinnet, slik få kan. Han kan kunsten med å beskrive persongalleriet og skildre miljøet. Historien har en bratt spenningskurve, og kortere kapitler som gjør det enkelt å følge med, ispedd dystre innblikk i menneskeheten.

Urovekkende måte å formidle på er Dahls styrke, urovekkende på det vis at han tar oss med til aktuelle tema. Mesterlig bygget han opp til en topp sjeldent les av en svensk forfatter. og den har et spindelvev av overraskelser som kokes ned til slutten.

Det er bare å glede seg til mer fremtidig spenning i Nova-serien, og det er på mange måter godt at Dahl har skiftet beite, han trengte å fornye seg og lykkes så til de grader med det.

Les min anmeldelse av Dahls «Isløsning» her!

Les min anmeldelse av Dahls «Friheten» her!

TERNINGKAST 5: Michael Connelly er tilbake, sprekere enn noen gang tidligere. Han var faktisk en av de første forfatterne jeg begynte å lese da jeg knakk lesekoden i 2008.

Her forener han den legendariske og nå pensjonerte LAPD-etterforskeren Harry Bosch og den unge, kompromissløse Renée Ballard. Dette er to briljante karakterer, som har vært mer eller mindre savnet.

Denne forfatteren er et geni av få i internasjonal krim, tettpakket spenning med tempo som nærmest gjør det vanskelig å følge med.

Her er det ikke et eneste treigt sekund, alle sidene flyr bokstaveligtalt avgårde. Jeg liker hvordan han lar leserne omfavnes av det mørke, og det er urovekkende på det vis at den er så realistisk.

Bare denne setningen alene gjør at en er solgt: Et mord han ikke klarer å legge bak seg. En forbrytelse bare hun kan løse.

Connelly er vel en av de beste vi har innen sporty krim, og du blir holdt på pinebenken inntil siste side. Det er bare å glede seg til mer Connelly-spenning. For vi trengte akkurat denne type krim, som jeg har savnet en stund.

TERNINGKAST 6: Vanskelig å tro at dette er noen debutroman, for italienske Beatrice Salvioni skriver overraskende godt til å være en debutant.

Romanen «Den fordømte jenta» handler om vennskap og frigjøring, og varmere skrevet om dette i noen som helst roman skal en lete lenge etter, den er skrevet med en inderlighet du sjeldent har lest maken til.

Av historiske romaner dette året, er Salvioni debut en av de få du skal velge. Den hekter seg fast i ditt indre, og rører absolutt alt med deg, den setter i gang hele følelsesregisteret. Vi snakker her om en diamant av en roman.

Gjør det klar for Italia i 1936, og denne uforglemmelige saken på 256 sider slukte jeg på få timer. Det er forbausende godt skrevet. Vi trenger slike vakre romaner fra Italia, jeg har fått en ny italiensk favoritt, så good bye Elena Ferrante.

Vi trenger slike stødige romaner, som får deg til å svelge og som setter deg ut. Dette er en historie, en tankevekker som trollbinder deg som leser. Lettlest er den også til historisk roman å være.

Jeg gleder meg allerede til neste bok fra Salvioni, og dette er nok ikke den siste gang vi leser en bok fra dette italienske stjerneskuddet. Fortsetter hun slik, er det nok ikke lenge før det vanker priser, dette er en Nobelpris i litteratur verdig.